Kirkejobb.no

VELKOMMEN TIL PORTALEN FOR LEDIGE STILLINGER UNDER KIRKEN I NORGE!

Her finner du faste stillinger, deltidsstillinger, stillinger som prest, kantor, diakon, kateket, saksbehandler, kirketjener og mange flere.

Kirkerådet / bispedømmerådene
Kirkerådet er arbeidsgiver for sin egen administrasjon i Oslo, for prester over hele landet og for de ansatte på elleve regionale bispedømmekontor. Prestene ansettes av bispedømmerådene. Denne delen av Den norske kirke er finansiert av staten, men styres av folkevalgte i Kirkemøtet.

De kirkelige fellesrådene
I hver kommune finnes det et kirkelig fellesråd, som ivaretar arbeidsgiveransvaret for de ansatte i hvert sokn. Rådet er satt sammen av representanter fra de valgte menighetsrådene i kommunen. I tillegg til å være arbeidsgiver har rådet ansvar for kirkebygg og gravplasser. Virksomheten er finansiert av kommunen.

Sjømannskirken
Sjømannskirken ønsker å være til stede for nordmenn over hele verden. Der sjømannskirken ikke har kirkebygg er de tilstede med sjømannsprester for studenter og ambulerende tjenester.

Forsvarets tros- og livssynskorps
Forsvarets tros- og livssynskorps (FTLK), tidligere Feltprestkorpset, organiserer tros- og livssynstjenesten for personellet i Forsvarets avdelinger, nasjonalt og internasjonalt.

Møt våre medarbeidere

I Den norske kirke er jobbmulighetene mange. Nå trenger kirken flere engasjerte medarbeidere, kanskje er du vår neste kollega?

Arbeidshverdagen i kirke og menighet er full av kontraster. Den kan være rolig, hektisk, utfordrende, trygg, spennende og innholdsrik. I kirken får du møte og bety noe for mennesker når livet butter, når livet smiler og når hverdagen rår. Ingen dager er like, men du vil alltid ha mulighet til å være et medmenneske og dele det kristne håpet og troen på Jesus.

I kirken er prester, diakoner, kantorer og kateketer vigslede yrker. Men kirken har et stort mangfold, og har også medarbeidere innen blant annet administrasjon, økonomi, bygg og vedlikehold.

Er du nysgjerrig på en jobb i kirken? Her kan du lese mer om hva du kan jobbe med.

Hanne Punsvik Øygard

Prest med komager

Hanne Punsvik Øygard "måtte" ikke bli prest, selv om hun er datter av en biskop. Men valget ble så naturlig for henne at hun helt glemte å fortelle foreldrene at hun hadde søkt seg inn på MF som 18-åring.

- Jeg hadde hatt en lang prosess gjennom videregående og ba til Gud om hjelp til å finne riktig vei. Først tenkte jeg at jeg skulle ta et år på folkehøgskole eller bibelskole, men så ble det rett på MF etter videregående. Det ble så opplagt for meg, at jeg glemte å fortelle det til foreldrene mine, men de ble selvfølgelig begeistret over valget mitt.

- Jeg hadde hatt en lang prosess gjennom videregående og ba til Gud om hjelp til å finne riktig vei. Først tenkte jeg at jeg skulle ta et år på folkehøgskole eller bibelskole, men så ble det rett på MF etter videregående. Det ble så opplagt for meg, at jeg glemte å fortelle det til foreldrene mine, men de ble selvfølgelig begeistret over valget mitt.

Mennesker utkonkurrerte telefonsalg
Det var først og fremst interessen for andre mennesker og trygghet i troen på Jesus som gjorde at hun valgte presteveien. Valget føltes riktig, men hun ønsket seg et friår underveis for å bo i samme by som kjæresten, arkitektstudenten i Trondheim.

- Jeg måtte jo få meg en jobb i friåret, og begynte som telefonselger. Men å sitte der og tilby mobilabonnement til folk som allerede var fornøyd med det de hadde, det var ikke noe særlig for meg. Det ble bedre da jeg gjennom VTP-programmet (faglig og personlig oppfølging av teologistudenter) i Nidaros ble spurt om jeg ville jobbe i et vikariat som trosopplæringsmedarbeider i en menighet i byen. Det var langt mer givende, og et fint og bekreftende møte med kirken som arbeidsplass.

29-åringen bor nå i Harstad sammen med mann og ei datter på halvannet år. Hun startet som kapellan, og det ble en knallstart på en kirkelig karriere.

- Det var en perfekt "første-jobb". Jeg møtte en sokneprest som ga meg veldig god innføring og opplæring, og han passet på at jeg ikke jobbet for mye. Vi har et godt samarbeid mellom de tre menighetene i byen, så jeg jobbet tett med erfarne kolleger og var lite alene. Jeg lærte rett og slett kjempemye i denne jobben.

John Børge Askeland

En rytmisk musiker

En kantor spiller ikke bare på orgelet under salmesangen, men leder barnekoret og er ansvarlig for musikken i alle sammenhenger i kirken. Her får du møte John Børge Askeland, en musiker som underviser morgendagens allsidige kirkemusikere.

På musikkavdelingen på NLA Oslo, eller Staffeldts som det er mest kjent som, kan man utdanne seg til kantor innen rytmisk tradisjon. Stadig utfordres kantoren til å spille mer enn kun det klassiske, og dette lærer de mye om på, staffeldtsmusikerne.

Rytmisk kirkemusikk på orgel - er det mulig?
John Børge Askeland er musiker og har undervist i musikk på NLA i Oslo i mange år. I et samarbeid med Norges musikkhøgskole arrangeres hvert år et kurs i rytmisk kirkemusikk for kantorer som ønsker å utvide sitt repertoar. Askeland er mannen som kan forklare oss hva rytmisk kirkemusikk er for noe.

- Mange reagerer på ‘rytmisk musikk’ fordi all musikk er jo egentlig rytmisk, alt har en rytme. Men begrepet stammer fra afroamerikansk musikk med gospel og blues. Slavene tok med seg musikken sin med trommer og flerstemmig sang og begrepet er blitt en stor smeltedigel, forteller John Børge Askeland.

Askeland forklarer at det egentlige begrepet er afroamerikansk. På 50-tallet begynte danskene å kalle det rytmisk musikk og laget utdanningsinstitusjoner innen musikksjangeren.

- Rytmisk musikk er ikke så nøyaktig skrevet med noter som for eksempel klassisk musikk er. Man kan si at det er en muntlig tradisjon. Den er basert på et rytmisk driv som ligger under, som man spiller ut ifra, forklarer Askeland og forsikrer at dette fungerer flott på orgel.

Maria Nese Taxerås

Variert kvardag som kyrkjeverje

Det var nok ikkje slik at Maria Nese Taxerås som barn gjekk og drøymde om ein dag å kunne jobbe som kyrkjeverje. Men ho har alltid vore veldig glad i å møte menneske. Akkurat difor passar det perfekt at ho kapra denne jobben.

- Eg hadde jobba med trusopplæring i to år da kyrkjeverjestillinga blei ledig. Eg blei sterkt oppmoda til å søke, tok utfordringa og fekk jobben, seier trettiåringen.

Menneskemøte
Taxerås har ein bachelor i Religion, etikk og kultur, samt ein bachelor i journalistikk. Det at ho enda opp med å jobbe i Den norske kyrkja, var inga sjølvfølge.
- Eg kom ny til bygda og vart spurt om å delta på ein kristen ungdomsfestival. Eg hadde tidlegare arbeidd på Rema 1000, samt at eg hadde jobba nokre år innanfor helse. Men etter å ha delteke på festivalen, blei eg oppmoda til å søke på jobb innan trusopplæring, seier Texerås.
Ho opplever at det å jobbe i kyrkja gjev ei mogelegheit til å gjere ein forskjell i livet til folk.
- Dette opplevde eg også då eg jobba på Rema 1000 og i heimesjukepleia. Alle tre stadene opplever eg som spannande arbeidsplasser, då ein møter mange menneske i løpet av ein arbeidsdag. Arbeidet gjev høve til å prate med menneske, sjølv om det ofte er snakk om små møte. Menneskemøta er det viktigaste for meg, og det er det eg set mest pris på med jobben som kyrkjeverje også, seier Taxerås.

Ho trekk også fram møte med dei andre tilsette i kyrkjelyden. Ho meiner det er eit særs godt samhald blant dei kyrkjelege tilsette.

Den norske kirke er en mangfoldig og utfordrende arbeidsplass. Vi trenger dyktige medarbeidere. Er du en av dem?

Ledige stillinger